BOY LESLIE’S HISTORIE

Boy Leslie ble bygget ved verftet Sanders&co i 1911, verftet lå i Galmpton Creek , ikke langt fra Brixham som var Boy Leslie’s første hjemmehavn. Boy Leslie er bygd som en seilende trålere for den lokale fiskeren William Bellamy i Brixham. Han fikk overlevert Boy Leslie sommeren 1911 og Boy Leslie fikk fiskerinummer BM 312. Vi vet lite om han og Boy Leslie’s tid under hans eie , annet enn at store deler av tiden i hans eie var 1.Verdenskrig.

Sanders&co rundt 1925

Verftet lå i denne bukta i elva Dart : https://www.google.no/maps/@50.3926511,-3.5751644,17z

Arbeiderne ved verftet rundt 1910

Brixham var en av de større havnene for seilende trålere , og havnens fiskere holdt lenge på fartøy med seil . En av hovedårsakene til dette skal vist nok være at fremdriftsmaskineri av dyrt. Seiltrålerne som ble bygget til Brixham var lange og slanke i skroget for å kunne skjære igjennom de lange Atlanterhavsdønningene som ruller inn i Den Engelske kanalen. «Brixham Sailing Trawlers» er kjent for å være velbygde og sjødyktige fartøy , med særdeles gode seilegenskaper, så også Boy Leslie som lett seiler rundt 10 knop om vinden er der.

I 1920 ble Boy Leslie kjøpt inn til « The Short Blue Fleet» eid av familien Hewett. Og overført til London , med fiskeri nummer LO (London) 392. Familien Hewett’s rederi var ett av Englands største fiskerirederi , og familens var engasjert i fiskeri i over 200 år! Før 1900 hadde familien en hel flåte av seilende trålere , men da Boy Leslie ble kjøpt var det noe mer som en slags kuriositet. Rederiet sendte Boy Leslie ut for å fiske , men noe særlig overskudd gav det neppe. Skuta ble også brukt i representasjon, og var innbudt og deltok på marine paraden ved Kong Georg den 5. sølv jubileum i 1935.

Boy Leslie under Hewett’s eie. Trålen ses langs rekka. Bemerk kvadratisk ( kort) flagg i mastetopp, det er rederiflagget «short blue».

Boy Leslie var i fiske frem til salget til Norge i 1939, dermed var Boy Leslie en av de siste seilende trålerne som fisket kommersielt. Det er spekulert mye i hvorfor en nok relativt velhavende familie valgte å selge Boy Leslie til Norge i 1939. En nevnt mulig årsak skal være 2. verdenskrig og frykten for at Boy Leslie skulle gå tapt, men svaret får vi nok aldri.

Boy Leslie under Marineparaden for Kong George den 5. Bemerk gigantisk rederiflagg !
Det samme rederiflagget fra marineparaden i 1935 , her i 2018 i foreningen eie gave fra familien Hewett.

Mer om familien Hewett og « The Short Blue Fleet»

I 1939 ble altså Boy Leslie solgt til Norge , innkjøp av Engelske kuttere var populært fra omkring 1880 – 1940. Engelskmennene gikk i denne periodene gradvis over fra seil til damp , og seil kutterne kunne kjøpes billig , og enn fikk relativt nye og både sjødyktige og velseilende fartøy. I Norge ble kutterne bruk både i fisker og fraktefart. Boy Leslie ble ombygd med en gang den kom til Norge, og gikk rett inn i fraktefart som Ekstrand med Øyvind Olsen som eier. Hjemmested var nettop Ekstrand ( Eikstrand/Stathelle).

Ekstrand , 1939-1979 , her sommeren 1978 , foto Liv Bergum
Styrhuset på Ekstrand
Holmetur sommeren 1978 , Liv Bergum

Utpå 70 tallet ble det tyngre og tyngre å drive mindre fraktebåter som Ekstrand langs kysten av Sør/Østlandet , veinettet ble bra utbygd , og transport med paller som standard vanskeliggjorde konkurransen enda mer. I 1971 overtok Trygve Andersen Ekstrand og fortsatte å seile med sement frem til 1978 , da Fyrmester Kjell Otto Hansen ved Oksøy fyr kjøpte Ekstrand. Sommeren 1978 gikk så Ekstrand som fritidsbåt / dykkerbåt i Kristiansand. Fyrmester Hansen innså nok at Ekstrand ble litt i største laget som fritidsbåt , og historien sier at han solgte Ekstrand og kjøpte en kano! Ny eier ble Partsrederiet Arendal.

Partsrederiet Arendal bestod av en gruppe fra Arendal som ønsket en seilskute til byen. Sentral i oppstarten var Sjøkaptein og Marinemaler Ants Lepson. I 1979 kom Ekstrand for salg og foreningen kjøpte skuta og begynte arbeidet med å tilbakeføre Ekstrand til seilfartøy.

Styrhuset til Ekstrand rives i iveren etter å få tilbake ei seilskute, dette er i tiden før fartøyvern var ett begrep. I dag hadde dette blitt gjort på en helt annen måte.
Dugnadsgjengen har pause.
Ekstrand under seil igjen 1979/80

Partsrederiet Arendal legger ned ett stort arbeid , og gradvis tilbakeføres Ekstrand til engelsk tidsperiode. Det legges nytt dekk på midten av 80 tallet , og tidlig 90 tallet gjøres en betydelig jobb på skroget ved Verner Hansens trebåtbyggeri Moen/Risør. Som ett resultat at tilbakeføring til engelsk tidsperiode gis Ekstrand sitt originale navn tilbake , og Boy Leslie har nå vært navet siden tidlig 90 tallet.

Dagens forening er en videreføring av Partsrederiet Arendal , og vårt eierskap er ubrutt siden 1979 , dette gjør oss til ett av landets eldre fartøyvern prosjekt. Boy Leslie ble vernet i 1990 av Riksantikvaren.

Boy Leslie seiler jevnt og trutt utover 1990 tallet og inn i det nye årtusenet. Men i 2008 innser foreningen at det er på tiden med en ny restaurering . Lite ante vi hvor stort den skulle ble !

Årene 2008-2016 gjennomgikk Boy Leslie en tilnærmet total restaurering ved Moen Trebåtbyggeri. Hele skroget gjennomgikk en fullstendig gjennomgang. Det ble bygd opp ny innredning , og både teknisk og elektrisk anlegg ble fornyet. Riggen ble også gjennomgått.

Fra restaureringen av Boy Leslie 2008/16
Ny innredning 2013
Mannskapslugaren bygges opp igjen , etter modell av tegninger for seilende trålere.
Boy Leslie sjøsettes sommeren 2014
Første gang under seil igjen , sommeren 2015

For flere bilde fra restaureringen sjekk vår Facebook side.

2016 til 2021

Foreningen har etter restaureringen jobbet videre med å fremme drift og vedlikehold av skuta etter formålsparagrafene. Vi jobber særlig med opplegg og turer for ungdom og for å sikre at Boy Leslie fremstår godt vedlikeholdt og sjødyktig.